Selvstendige utøvere utvikles – de oppstår ikke

Utøvere og medarbeidere utvikler seg ikke bare gjennom mengde og gjennomføring, men gjennom evnen til å forstå og styre det de gjør. Forskning på selvregulering og målrettet trening viser at utvikling forutsetter tydelig hensikt, bevisst oppmerksomhet og aktiv refleksjon.

Mental trening må derfor forstås som en grunnleggende ferdighet – på lik linje med teknikk og kapasitet – og en forutsetning for å utvikle selvstendige mennesker som kan ta ansvar for egen utvikling over tid.

Skrevet av Hilde Opberget. Oslo. 29. april 2026

I utvikling av prestasjon – enten det er i idrett eller ledelse – er det lett å legge hovedvekten på det synlige: planer, struktur, gjennomføring og belastning.

Det er nødvendig. Men det er ikke tilstrekkelig nok.

Forskning på prestasjonsutvikling viser tydelig at det ikke er mengden arbeid alene som avgjør progresjon, men i hvilken grad individet evner å styre, forstå og lære av det arbeidet som gjøres.

Utøvere som utvikler seg over tid kjennetegnes av evnen til å planlegge, gjennomføre og evaluere egen utvikling (Zimmerman, 2000).
Samtidig viser forskning på målrettet trening at utvikling forutsetter tydelig hensikt, oppmerksomhet på kvalitet og aktiv korrigering underveis (Ericsson et al., 1993).

Dette peker mot en erkjennelse jeg kjenner meg godt igjen i : Utvikling skjer ikke bare i det vi gjør. utvikling skjer i hvordan vi møter det vi gjør. -Vårt mindset.

Mental trening – en del av det grunnleggende

Mental trening blir ofte plassert som noe som kommer senere i utviklingsløpet, eller som et verktøy når motgang oppstår.

Jeg mener det er en misforståelse.

Mental trening er ikke et tillegg til det man gjør. Det er en del av det grunnleggende ferdighetsgrunnlaget.

På lik linje med teknikk og fysisk kapasitet.

I praksis handler dette om utøverens evne til å:

• rette og holde oppmerksomhet
• forstå hensikten med treningen
• regulere innsats og belastning
• tolke signaler fra egen kropp
• ta valg underveis

Dette er ferdigheter som avgjør kvaliteten på alt annet arbeid som gjøres.

Selvstendighet må læres

I både idrett og organisasjoner er selvstendighet et mål.

Vi ønsker mennesker som:

• tar ansvar
• gjør gode vurderinger
• utvikler seg over tid

Men selvstendighet er ikke noe som oppstår av seg selv. Den må læres! Mange vil hevde at utøvere spesielt må være selvstendige. Jeg er 100% enig. Men for å bli selvstendig må det også læres. Samt…man blir vel ikke best når man er helt alene? Og her tror jeg mange har en del å lære seg. Selvstendighet betyr ikke at man skal være alene, men at man evner å vurdere alene de råd og den veiledning man får.

Hvis ikke vil utøveren – eller medarbeideren – bli avhengig av ytre styring:

• planer
• instrukser
• systemer

De gjennomfører.
Men de styrer ikke utviklingen selv.

Fra gjennomføring til forståelse

Mange trener godt. Mange jobber godt.

De møter opp. De gjennomfører. De leverer.

Likevel ser vi at utviklingen stopper opp. Ikke fordi innsatsen er for lav, men fordi presisjonen mangler.

Forskjellen ligger i dette:

Går du inn i en økt for å gjennomføre –
eller for å utvikle noe spesifikt?

For å utvikle noe spesifikt må du vite:

• hva du jobber med
• hva som er kvalitet
• hva som må prioriteres når det blir krevende

Dette er en del av flere mentale ferdigheter.

Kapasitetsanalyse og belastningsstyring – uten mental forankring

I både idrett og ledelse jobber vi med analyser og styring:

• hvor er vi nå
• hva tåler vi
• hva trenger vi

Dette er avgjørende!

Men det er først når individet forstår og bruker denne kunnskapen i praksis at det får effekt.

Uten mental forankring blir selv gode systemer:

• noe man følger
• ikke noe man forstår

Mental energi og motivasjon

Motivasjon blir ofte forstått som noe man må "finne".

I realiteten er motivasjon nært knyttet til opplevelsen av retning og mening.

Når individet vet:

• hva som skal utvikles
• hvorfor det er viktig
• hvordan det skal gjøres

øker opplevelsen av kontroll og eierskap (Deci & Ryan, 2000).

Dette frigjør mental energi.

Resultatet er ikke nødvendigvis mer innsats,
men riktigere innsats.

Trenerens og lederens ansvar

Hvis målet er å utvikle selvstendige utøvere eller medarbeidere, holder det ikke å lage gode planer.

Vi må også:

• tydeliggjøre hensikt
• stille spørsmål som utvikler forståelse
• involvere individet i vurderinger
• lære bort refleksjon og evaluering

Dette er krevende.

Men det er her utvikling blir bærekraftig.

Fra styring til selvregulering

Målet er ikke fravær av ledelse. Målet er utvikling av selvregulering:

Evnen til å:

• forstå situasjonen
• ta gode valg
• justere underveis
• lære av erfaring

Dette er en ferdighet.

Og som alle ferdigheter må den trenes.

Avslutning

Mental trening er ikke noe vi legger til. Det er noe vi bygger inn fra starten av. Hvis vi ønsker mennesker som utvikler seg over tid, må vi lære dem å forstå det de gjør.

Referanser 

Zimmerman, B. J. (2000).
Attaining self-regulation: A social cognitive perspective.
In M. Boekaerts et al. (Eds.), Handbook of self-regulation. Academic Press.

Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993).
The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance.
Psychological Review, 100(3), 363–406.

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000).
The "what" and "why" of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior.
Psychological Inquiry, 11(4), 227–268.