En god trener lærer deg ikke bare å trene – treneren lærer deg å forstå.

Bygg styrke – før du trenger den.

Denne styrken bygges ikke bare i kroppen, men i forståelsen. I måten vi lærer, leder og lytter på. Som trener, leder og pedagog har jeg sett det samme mønsteret – enten det handler om idrett, arbeid eller liv: Overbelastning oppstår sjelden fordi mennesker mangler vilje. Den oppstår når læring, balanse og menneskelig forståelse uteblir.

Når treneren blir pedagog, endres alt.
Da blir trening mer enn økter og målinger – det blir en læringsprosess som bygger kraft, motstandsevne og bærekraftige mennesker. Det er dette som er kjernen i virkelig forebygging – i idrett, i arbeid, og i livet.

Skrevet av Hilde Opberget. Oslo, 25. oktober 2025

Når treneren blir pedagog – bygges styrke før den trengs

En god trener lærer deg ikke bare å trene – treneren lærer deg å forstå.
Forstå kroppen, rytmen, og grensene mellom press og flyt.
Det er der pedagogikken kommer inn – ikke som teori, men som praksis.

For overbelastning starter sjelden i kroppen alene. Den starter i systemet rundt – i kulturen, i relasjonen, i språket vi bruker om prestasjon.
En trener som mangler pedagogisk blikk, ser bare øktene. En trener som har det, ser mennesket.

Pedagogikk er derfor ikke et tillegg i trenerrollen. Det er trenerrollen.
Det er den tause kunnskapen som skaper trygghet, rytme og læring – og som bygger styrke lenge før den trengs.

Forebygging handler ikke om å stoppe før det smeller – men om å bygge styrke før du trenger den

Forebygging blir ofte forstått som noe defensivt – et forsøk på å bremse før det går galt.
Men forebygging handler ikke om å stoppe. Det handler om å bygge.

Å bygge fysisk, mental og sosial kapasitet mens systemet fortsatt fungerer.
Å bygge relasjoner som tåler press før motstanden kommer.
Å bygge en kultur som ser hele mennesket – ikke bare resultatet.

Når styrken svikter – også hos de sterkeste

Marit Bjørgen beskriver i boka Marits metode at hun opplevde tre sesonger med overtrening og sykdom der «ingenting fungerte».
Til tross for enorme treningsmengder og høy vilje, svarte ikke kroppen. Først da hun endret tilnærming – la inn mer hvile, fant bedre balanse og gjenoppdaget gleden i bevegelsen – kom styrken tilbake.

Hun skriver om hvor avgjørende det var å finne helheten: å lytte til kroppen, bygge på indre motivasjon og finne et miljø som ga trivsel og trygghet.
Det var ikke mer trening som gjorde henne bedre – det var forståelsen av trening som endret alt.

Bjørgens historie illustrerer et viktig poeng:
Overbelastning handler sjelden om svakhet.
Ofte handler det om manglende pedagogikk – om fraværet av refleksjon, dialog og forståelse.

Treneren som speil, støtdemper og systembygger

Jeg mener at en god trener har tre roller i forebygging:

1. Være et speil – Treneren hjelper utøveren å se det hun ikke ser selv.
Når ambisjonen tar over for følelsen, trengs et blikk utenfra. En som ser kroppsspråket, hører pusten, merker når overskudd blir press.

2. Være en "støtdemper" – Treneren beskytter utøveren mot systemets krav om «mer».
En trener som våger å stå imot presset fra program, teknologi og forventning – og minner om at fremgang også ligger i hvile vil være en trygghet for utøvere, spesielt i krevende perioder.

3. Være en systembygger – Treneren designer rytmen.
Slik sørger treneren for at progresjon, restitusjon og refleksjon henger sammen. Et godt treningssystem bygger ikke bare form – det bygger bærekraft; styrke og kvalitet som tåler og varer.

Pedagogikken i forebygging – kunsten å bygge styrke gjennom læring

Forebygging handler ikke bare om trening, fysiologi og kontroll. Det handler om læring.
Og læring handler om pedagogikk – kunsten å utvikle mennesker, ikke bare prestasjoner.

En pedagogisk trener ser etter modning, ikke bare målinger. En god trener hjelper utøveren å sette ord på erfaringer, forstå kroppens signaler og bygge indre styring.
Da blir trening ikke bare repetisjon – men refleksjon.

Pedagogikk er derfor et kraftfullt verktøy for forebygging. Treneren skal lære utøveren å forstå når kroppen trenger hvile, og å verdsette balanse som en del av utviklingen – ikke som et avbrekk fra den.

Didaktikken – å designe læringen

Der pedagogikken handler om menneskesyn, handler didaktikken om hvordan vi legger opp læringsprosessen.
En didaktisk bevisst trener planlegger ikke bare hva som skal gjøres, men hvorfor og hvordan det skal gi mening.

Hver økt får dermed en hensikt. Ikke bare "to timer rolig langtur", men:

«I dag trener vi på å kjenne forskjellen mellom flyt og overbelastning.»

Slik blir treningen et læringsrom.
Utøveren lærer ikke bare å presse kroppen – men å forstå den.
Dette er didaktikk i praksis: å koble erfaring til refleksjon.

Den sårbare junioralderen – når pedagogikken er avgjørende

Forskning viser at junioralderen (15–20 år) er en av de mest sårbare fasene i en utøvers liv.
Kroppen vokser, hormonbalansen endres, og identiteten er under utvikling – samtidig som ambisjonene og konkurransepresset øker.

Studier fra Norges idrettshøgskole (NIH), Olympiatoppen (OLT) og IOC Consensus Statement on Youth Athlete Development (2015) viser at ensidig trening, høyt ytre press og manglende pedagogisk støtte øker risikoen for både skader, overtrening, spiseforstyrrelser og tidlig frafall (Brenner, 2016; Bergeron et al., 2015; Fahlström & Linnér, 2020).

Derfor mener jeg at trenere for utøvere i junioralderen  bør være spesielt bevisste på variasjon, kommunikasjon og helhetlig helse.
De må balansere utvikling og beskyttelse – hjelpe unge utøvere å lytte til kroppen, forstå hvile som en del av prestasjonen og skape trygghet i prosessen.

Variasjon i treningsformer, mestringsfokus fremfor resultatorientering, og et miljø preget av glede og trygghet er dokumentert som beskyttende faktorer (Fraser-Thomas et al., 2008; OLT, 2021).

Trenerens oppgave er derfor ikke bare å utvikle kapasitet, men å skape lærende mennesker som tåler motstand uten å knekke.
Dette krever pedagogisk klokskap, emosjonell intelligens – og evnen til å se bak resultatene.

Fra styring til læring

Når treneren blir pedagog, endrer relasjonen karakter. Treneren går fra å styre treningen som en instruktør til å fasilitere læring. Utøveren går fra å følge til å delta. til å bli selvstendig.

Dette skaper en læringskultur – og det er akkurat en slik kultur som i stor grad forebygger overbelastning. Når utøveren lærer å tolke signaler, reflektere over sammenhenger og bidra i sin egen plan, bygges både ansvar og robusthet. Jeg mener ikke at utøveren skal lære å bli overlatt til seg selv, men å bli mer "eier" av sin egen rolle som utøver.

Forebygging blir ikke et kontrolltiltak, men et felles læringsprosjekt.

Et personlig perspektiv

Selv er jeg utdannet både trener, leder og pedagog – og jeg jobber hver dag med alle disse tre profesjonene.
Jeg vet hvor tett de henger sammen, og hvor avgjørende det er å forstå mennesket bak prestasjonen. Min erfaring – fra både idrett og arbeidsliv – understreker det samme:
Når pedagogikken mangler, øker risikoen for overbelastning.
Når den er til stede, vokser både læring, helse og bærekraft. Mentalt er dette et trygghetsprosjekt...

Overførbart til ledelse

Det pedagogiske perspektivet gjelder ikke bare i idretten. I arbeidslivet er lederens rolle parallell til trenerens. En leder som forstår pedagogikk og didaktikk, leder ikke bare gjennom mål og oppgaver – men gjennom læring, relasjon og refleksjon.

Pedagogikk i ledelse handler om å bygge arbeidshelse – ikke bare leveranse.
Didaktikk handler om å strukturere læring og utvikling slik at folk eier sin egen prosess.

En leder som jobber pedagogisk:

• spør hvordan folk har det, ikke bare hva de gjør

• gir rom for å lære, ikke bare levere

• ser mennesket bak prestasjonen

• bygger kultur for balanse og bevegelse

Forebygging i ledelse handler altså ikke om kontroll, men om kapasitetsbygging.
Det er menneskelig bærekraft i praksis.

Til slutt

Forebygging handler ikke om å stoppe før det smeller.
Det handler om å bygge styrke før du trenger den.

Og styrken bygges ikke bare i kroppen – men i forståelsen.
I måten vi lærer, leder og lytter på.

Når treneren – eller lederen – blir pedagog, bygges mennesker som holder.
Da tåler vi mer, lærer mer, og skaper kulturer som varer.

God treningsplanlegging!

Hilde

Utvalgte referanser

• Bjørgen, M., & Strøm Solli, G. (2022). Marits metode: Trening for mestere og mosjonister. J.M. Stenersens forlag.

• Bergeron, M. F. et al. (2015). International Olympic Committee consensus statement on youth athletic development. British Journal of Sports Medicine.

• Brenner, J. S. (2016). Overuse injuries, overtraining, and burnout in child and adolescent athletes. Pediatrics.

• Fraser-Thomas, J., Côté, J., & Deakin, J. (2008). Understanding dropout and prolonged engagement in adolescent sport. Journal of Sport & Exercise Psychology.

• Norges idrettshøgskole & Olympiatoppen (2021). Utviklingstrappa og trenerløftet – helhetlig idrettsutvikling i praksis.

• Stensbøl, B., & Tvedt, Y. (2018). Nasjonal prestasjonskultur: Hvordan bygge morgendagens vinnerkultur. Kagge Forlag.