Hvordan sikre at ungdomsidrett blir en arena for sunn utvikling, mestring og varig idrettsglede, heller enn overbelastning og frafall?

Vi trenger trenere som utvikler mennesker – ikke bare utøvere. Og det er et klubbansvar.

Hvordan kan kompetanse hos trenere og foreldre — i form av pedagogikk, mental trening og belastningsstyring — sikre at ungdomsidrett blir en arena for sunn utvikling, mestring og varig idrettsglede, heller enn overbelastning og frafall? I artikkelen kan du lese noen argumenter jeg har for å mene hvorfor dette er vesentlig hos en trener.

Skrevet av Hilde Opberget, Oslo 30. nov 2025

Ungdomsidrett skal gi unge mennesker muligheten til å utvikle seg – både fysisk, psykisk og sosialt. Jeg har hatt gleden av å jobbe med trenerkollegaer som er svært kompetente på belastningsstyring og som virkelig forstår hva ungdom trenger. De bruker både kunnskap, tid og omtanke for å sikre god utvikling. Samtidig har jeg erfart – og ser fortsatt – at kompetansen varierer kraftig i mange miljøer. Noen trenere og foreldre mangler innsikt i hva ungdomskroppen tåler, og hvilke mentale og pedagogiske behov unge har. Dette gjør at unge utøvere kan bli utsatt for for mye press, feil trening eller lite støtte i situasjoner hvor de trenger det mest.

For at prestasjoner skal være sunne og bærekraftige, må vi forstå at ungdom ikke er små voksne. De trenger voksne som kan mer enn idrettsteknikk — de trenger veiledere som mestrer pedagogikk, mental trening, og belastningsstyring. Når dette er på plass, legger vi grunnlaget for et lærende tankesett, der utvikling står foran resultater – og idretten blir en arena for mestring, trivsel og varig idrettsglede.

Foreldre ønsker hjelp – og klubber har et ansvar

Jeg opplever at mange foreldre faktisk vil lære. De ønsker å støtte barna sine på en god måte, men vet ofte ikke hva som er riktig å gjøre. De har spørsmål om trening, restitusjon, ernæring og mental helse — og mange føler seg usikre i møte med en idrettskultur som kan være både konkurransepreget og krevende. Når foreldre etterspør kunnskap, viser det at viljen er der — men de trenger hjelp fra trenere og klubber for å gjøre det riktig.

Derfor mener jeg at idrettsklubbene har et særlig ansvar. Klubben bør ikke bare ha trenere — den bør ha kompetente trenere som kan formidle kunnskap, veilede foreldre, og være gode rollemodeller. Når klubbene investerer i kompetanse, gir de både unge utøvere og foreldre et bedre støtteapparat. Resultatet blir tryggere utvikling og en kultur som bygger mennesker, ikke bare prestasjoner.

Prestasjon er sunt – men hva skjer hvis rammene rundt svikter?

Prestasjon er en naturlig og viktig del av idretten. Jeg mener vi må venne oss til å koble begrepet til noe positivt og allment. En prestasjon er noe vi alle gjør, hver eneste dag. Både å trakte seg god kaffe eller å gjennomføre en intervalløkt på ski er å prestere. Det er tankene i hodet vårt som avgjør om det blir stress eller behag. Å utfordres og kjenne på mestring gir motivasjon, trygghet og idrettsglede. Jeg har selv erfart hvor viktig det er at ungdom får lov til å prestere — og kjenne at de lykkes. Men jeg har også sett hva som skjer når voksne pusher uten å vite hva kroppen tåler. Uten riktig kompetanse kan prestasjon bli en kilde til stress, feilbelastning og skader.

Prestasjon må være en læringsprosess, ikke et press. Når ungdom får hjelp til å forstå at innsats er viktigere enn resultatet, bygger vi selvtillit og indre motivasjon. Det gjør prestasjon til noe positivt – hver eneste gang.

Idrettskunnskap alene er ikke nok – hvordan møter vi individet bak utøveren?

Det hjelper lite å være en dyktig idrettsutøver selv, dersom man ikke kan formidle kunnskapen videre på riktig måte. Ungdom trenger trenere og foreldre som ser hele mennesket, ikke bare resultatene. Pedagogisk kompetanse handler om å skape trygghet, gi gode tilbakemeldinger og tilpasse utfordringer til utviklingsnivå. Ungdom utvikler seg ulikt, og det er avgjørende at treningen tilpasses individuelt.

I et miljø hvor det er lov å prøve, feile og lære, styrkes læringsprosessen. Da bygges et lærende tankesett – en tro på at man kan utvikle seg, at innsats gir progresjon, og at det er rom for å vokse. Uten dette kan idretten oppleves som dømmende og demotiverende, noe som øker risikoen for frafall.

Mental trening i hver økt – hvorfor ikke starte nå?

Mental styrke er like viktig som fysisk styrke i idrett. I ungdomsidretten bør mental trening integreres i hverdagen. Den trenger ikke være avansert — små refleksjoner, fokus på mål, håndtering av motgang, støtte og lagånd kan gi stor effekt.

Når ungdom lærer å håndtere både oppturer og nedturer – med selvtillit, motivasjon og realistiske forventninger – utvikler de robusthet. Slik blir idretten en arena ikke bare for fysisk fremgang, men også for personlig vekst og livsmestring.

Belastningsstyring sikrer helse, utvikling og varig idrettsglede

Riktig dosering av trening er helt avgjørende når kroppen fortsatt er i utvikling. Ungdomskroppen tåler ikke samme belastning som en voksen kropp. Derfor må trening planlegges med tanke på restitusjon, variasjon og gradvis opptrapping.

Når trenere har kompetanse på dette, kan trening bli både tryggere og mer effektiv. Samtidig lærer ungdom å kjenne egne grenser, lytte til kroppen, og forstå at utvikling skjer over tid. Med god belastningsstyring bygger vi et fundament for langvarig idrettsaktivitet, helse og glede.

Dersom belastningen ikke styres riktig, øker risikoen for skader, utmattelse og at ungdom gir opp idretten. Det må vi unngå.

Jeg mener at ungdomsidrett må handle om mer enn prestasjoner og resultater. Når foreldre og trenere prioriterer kompetanse og læring, skaper vi trygge idrettsliv – ikke bare gode idrettsøyeblikk.

Så -hva slags voksne ønsker vi å være?
De som presser uten å vite bedre — eller de som bygger sterke og trygge mennesker?

Når vi kombinerer prestasjon med pedagogikk, mental trening og belastningsstyring, gir vi ungdom muligheten til å utvikle et lærende tankesett. De tør å satse, tåler motgang, og ser verdien av egen innsats. På den måten skaper vi utøvere som har lyst til å komme tilbake på trening — i morgen, neste uke og neste år.

Og det er nettopp dette som bør være målet med ungdomsidretten.

Ønsker du en klubbkveld med dette som tema?

Ta kontakt med meg på mail: hilde.opberget@gmail.com