Prestasjonens blindsone
Godt nytt år.!
Overgangen til et nytt år fylles ofte med nye mål, nye planer og nye forsetter. Flere økter, høyere ambisjoner, bedre struktur. Kanskje er det nettopp her det er verdt å stoppe opp et øyeblikk. Men før vi legger til mer, kan det være mer bærekraftig å rydde mentalt.
Altfor mange nyttårsforsetter handler om å gjøre mer. Færre handler om å gjøre annerledes. Bærekraftig utvikling forutsetter ikke nødvendigvis flere mål, men bedre samspill mellom det vi krever av oss selv og det vi faktisk er rustet til å håndtere. Mental rydding er derfor ikke et alternativ til utvikling – det er en forutsetning for at den skal vare.
Det er her mentaliteten ofte blir prestasjonens blindsone.
Skrevet av Hilde Opberget, Oslo 4. desember 2026
Mentaliteten (er) prestasjonens blindsone
Forskning på menneskelig beslutningstaking og atferd viser at store deler av å fungere styres av automatiserte og ubevisste prosesser. Daniel Kahneman beskriver hvordan disse prosessene ofte forblir utenfor bevisst oppmerksomhet helt til de skaper problemer. Mentalitetens plass i prestasjonsarbeid følger ofte dette mønsteret.
En slik blindsoneeffekt får konsekvenser. Ikke nødvendigvis umiddelbart, men over tid. Når kravene øker, marginene blir mindre og belastningen høyere, er det ofte ikke kapasitet, kompetanse eller vilje som svikter, men samspillet mellom mentalitet og prestasjon.
Hva i prestasjonen tas for gitt, nettopp fordi det alltid har «fungert greit»?
Hva menes med en blindsone?
En blindsone i denne sammenhengen er ikke et fravær av kunnskap eller oppmerksomhet, men et fokusområde som faller utenfor bevisst oppmerksomhet. Det er det vi sjelden stiller spørsmål ved, fordi det oppleves som selvsagt, privat eller vanskelig å gripe. I prestasjonskontekster handler blindsone ofte om det indre arbeidet: hvordan man tenker, tolker, reagerer og regulerer seg selv under press. Det er et paradoks at noe så viktig og avgjørende får så lite oppmerksomhet. Av individet og av systemet
Innen organisasjons- og læringsforskning beskriver Chris Argyris hvordan slike "soner" begrenser utvikling fordi de aldri blir gjort eksplisitte nok til å kunne justeres. Det man ikke undersøker, kan man heller ikke forbedre.
Mentaliteten havner her fordi den ofte oppfattes som:
mer personlig snarere enn trenbar
mer stabil snarere enn utviklende
et resultat av erfaring, og ikke et eget treningsområde
Dermed blir den stående i bakgrunnen, selv om den i praksis påvirker alt fra beslutninger og læring til restitusjon og motivasjon.
Prestasjon uten mental integrasjon
I mange prestasjonsmiljøer trenes det målrettet på tekniske ferdigheter, fysiske kapasiteter og taktiske valg. Disse områdene har klare rammer: økter, målinger, progresjon og evaluering. Mentaliteten derimot behandles ofte indirekte – gjennom forventninger, kultur og reaksjoner på resultater.
Forskning på selvregulering viser at evnen til å håndtere krav, feil og emosjonelt press ikke utvikles automatisk av erfaring alene. Roy Baumeister viser at regulering må trenes eksplisitt for å være robust under belastning.
Konsekvensen er at mental trening blir reaktiv. Den tas opp når noe går galt:
når prestasjonen svinger
når belastningen blir for høy
når motivasjonen faller
når tryggheten forsvinner
Da blir mentaliteten et «problem som må løses», fremfor en kapasitet som utvikles over tid. Dette er en sentral mekanisme i hvorfor mange opplever stagnasjon, til tross for høy innsats og gode forutsetninger.
Hva ville så skjedd dersom mentalitet og regulering ble fulgt opp like systematisk som tekniske ferdigheter?
Bærekraftig prestasjon krever mental trening
Bærekraftig prestasjon handler ikke om å prestere mest mulig, men om å kunne prestere over tid. Det forutsetter en mentalitet som:
tåler gjentatt belastning
håndterer usikkerhet og forventningspress
tillater feil uten at selvbildet bryter sammen
støtter læring også når progresjonen er ujevn
Forskning innen motivasjon og langtidsprestasjon støtter dette tydelig. Edward Deci og Richard Ryan viser hvordan indre regulering og opplevelse av mestring er avgjørende for utholdenhet og kvalitet over tid – og at dette forutsetter bevisst arbeid med mentale prosesser.
Slike egenskaper oppstår ikke tilfeldig. De er et resultat av systematisk arbeid med hvordan man forholder seg til krav, vurderinger og egne reaksjoner. Når mental trening skjer på samme måte som annen trening som er planlagt, kontinuerlig og kontekstuelt, blir den en støttespiller for prestasjonen, ikke en bremsekloss.
Det det stopper opp og man avslutter noe som er hele identiteten. Det burde man kanskje ikke?
Mange når et punkt hvor videre utvikling uteblir. Ofte beskrives dette som:
«jeg får det ikke helt til i konkurranse/leveranse»
«jeg vet hva jeg skal gjøre, men får det ikke til når det gjelder»
«nivået svinger mer enn det burde»
Forskning på prestasjon under press viser at slike opplevelser sjelden handler om ferdighetsnivå alene. Sian Beilock har dokumentert hvordan oppmerksomhet og selvregulering ofte bryter sammen i krevende situasjoner, selv hos høyt kompetente utøvere.
I slike tilfeller leter man ofte etter løsninger i mer av det samme man gjør: mer trening, høyere intensitet, tydeligere krav. Men dersom mentaliteten ikke er justert til å håndtere disse kravene forsterkes problemet. Dermed øker presset og reguleringen uteblir.
Det er her blindsoneproblematikken blir tydelig. For utviklingen stopper sjelden fordi evnene er brukt opp, men fordi den indre mentale strukturen ikke er tilpasset neste nivå.
Er det kravene som er for høye – eller reguleringen som er for lite utviklet?
Mentalitet er som et samspill – ikke som et tillegg
En sentral feilslutning er å behandle mentalitet som et tillegg til prestasjonen. Noe man jobber med ved siden av, eller i etterkant. I realiteten er mentaliteten alltid i aktivitet. Spørsmålet er derfor ikke om den påvirker prestasjonen, men hvordan.
Idrettspsykologisk forskning viser at mentale ferdigheter har størst effekt når de trenes i direkte samspill med prestasjonens faktiske krav. Aidan Moran understreker at isolert mental trening har begrenset overføringsverdi dersom den ikke kobles til konkrete situasjoner.
Når mentaliteten trenes i samspill med prestasjonen:
blir mentale ferdigheter kontekstavhengige og relevante
kobles refleksjon direkte til handlingen som skjer
utvikles nødvendig og riktig selvregulering i faktiske pressede situasjoner
Dette krever at mental trening ikke isoleres til samtaler eller teorier alene, men integreres i hverdagen og aktiviteter der prestasjonen faktisk skjer.
Vi er nå inne på essensen i denne ytringen: Nøkkelen til videre prestasjosnsutvikling
Å adressere prestasjonens blindsone handler ikke om å «fikse hodet», men om å gjøre det indre arbeidet like legitimt og strukturert som det ytre. Det innebærer å:
erkjenne mentalitet som en trenbar kapasitet
flytte fokus fra resultat til regulering underveis
utvikle et språk for indre prosesser
skape rom for systematisk refleksjon og justering
Dette samsvarer med forskning på læring og utvikling som viser at varig forbedring forutsetter bevisstgjøring av det som tidligere har vært der men ikke blitt gjort noe med (altså potensialet). Det er krevende arbeid, nettopp fordi det utfordrer etablerte måter å tenke prestasjon på. Men det er også her det største utviklingspotensialet ligger.
Der mange stopper opp, ligger muligheten til å gå videre. Ikke gjennom mer press, men gjennom bedre samspill mellom mentalitet og prestasjon.
Godt nytt år!
Hilde
Ta gjerne kontakt på mail: hilde.opberget@gmail.com elle via lenken under om du ønsker mer om dette: