Den viktigste treningen er kanskje den vi ikke ser

Mental trening er ikke bare viktig i konkurransesituasjoner, men i alle former for trening og utvikling. Evnen til å holde fokus, regulere innsats, håndtere frustrasjon og opprettholde motivasjon er avgjørende både på økter, i læringsprosesser og over tid. Konsentrasjon påvirker kvaliteten på treningen, utholdenhet påvirker gjennomføringsevnen, og mentale ferdigheter som selvregulering og målbevissthet har stor betydning for progresjon. 

Skrevet av Hilde Opberget, Oslo, 06. desember 2025

Skap utvikling i det daglige arbeidet. 

Mental trening handler derfor ikke bare om å prestere når presset er størst, men om å skape utvikling i det daglige arbeidet. Når mentale ferdigheter har så stor betydning både i daglig trening og i konkurranse, blir det naturlig å stille spørsmål ved hva mental trening egentlig innebærer. For hva betyr det i praksis å trene konsentrasjon, motivasjon og stressmestring – og hvordan kan dette påvirke både prestasjon og utvikling over tid?

Vi trener styrke. Vi trener kondisjon. Vi trener teknikk, hurtighet og utholdenhet. Vi teller repetisjoner, kilometer og økter. Men hvor mange trener egentlig det som ofte avgjør når det virkelig gjelder – hodet?

Mental trening blir ofte omtalt som et tillegg, noe ekstra for de spesielt interesserte. Samtidig vet vi at mange konkurranser avgjøres på marginer. På valg i øyeblikket. På evnen til å holde fokus under press. På hvordan man reagerer når ting ikke går som planlagt. Spørsmålet er derfor: Hvorfor trener vi ikke det mentale like systematisk som det fysiske?

Prestasjon skjer ikke bare i kroppen

De fleste har opplevd det: Man er i god form, har trent bra, men når konkurransen starter, stemmer det ikke. Kroppen føles tung, tankene negative, og selvtilliten forsvinner etter én feil. Andre ganger opplever man det motsatte – man presterer over evne, er fullt til stede og «i flyt».

Hva er forskjellen? Ofte sitter svaret i hodet.

Mental trening handler om hvordan vi tenker, føler og reagerer i prestasjonssituasjoner. Det handler om:

• fokus
• selvtillit
• stress og nervøsitet
• motivasjon
• evnen til å håndtere feil og motgang

Når presset øker, jobber ikke hodet og kroppen mot hverandre – de påvirker hverandre direkte. Tanker kan gjøre oss spente, redde og låste. Men de kan også gjøre oss trygge, offensive og modige.

Nervøsitet – fiende eller ressurs?

Mange forbinder nervøsitet med noe negativt. Noe man må bli kvitt for å prestere. Men sannheten er at nervøsitet er et tegn på at noe betyr noe. Kroppen gjør seg klar. Pulsen øker. Sansene skjerpes.

Problemet oppstår først når vi blir redde for nervøsiteten. Når vi begynner å tolke den som et tegn på at vi ikke er gode nok. Da øker stresset, og prestasjonen faller.

Mental trening handler derfor ikke om å fjerne følelser, men om å forstå dem – og bruke dem riktig. Spørsmålet er ikke om du er nervøs, men hvordan du møter nervøsiteten.

Feil, press og utvikling

I dagens idrett blir unge utøvere målt tidlig. Resultater, statistikk, rangeringer og uttak skaper et konstant prestasjonsklima. Mange føler at de hele tiden må bevise at de er gode nok. Men hva gjør dette med utviklingen?

Frykten for å feile kan gjøre oss forsiktige. Vi tør ikke satse fullt, fordi konsekvensene føles for store. Samtidig vet vi at utvikling krever risiko. Man må feile for å lære.

Et viktig spørsmål er derfor: Skaper vi utøvere som tåler feil – eller utøvere som forsøker å unngå dem?

Mental styrke handler ikke om å vinne hele tiden. Det handler om å tåle tap, kritikk, benk, formsvikt og skader uten å miste seg selv. Det handler om å holde fast ved motivasjonen når det er tungt.

Mental styrke er ikke å være «hard»

Det er en utbredt misforståelse at mental styrke betyr å aldri vise usikkerhet, aldri bli lei seg og aldri tvile. I realiteten er det ofte motsatt. Ekte mental styrke handler om:

• å tørre å være ærlig når det er vanskelig
• å be om hjelp
• å kjenne egne grenser
• å stå i motgang uten å gi opp

Alle møter tøffe perioder i idretten. Forskjellen ligger i hvordan vi håndterer dem. Lukker vi oss – eller bruker vi motgangen til å bli sterkere?

Den usynlige treningen i praksis

Mental trening trenger ikke være komplisert eller tidkrevende. Det kan være så enkelt som:

• å reflektere over egen prestasjon etter kamp
• å jobbe med realistiske mål
• å trene på fokus i pressede situasjoner
• å visualisere vanskelige øyeblikk
• å lære teknikker for å håndtere stress

Likevel er dette noe mange aldri får systematisk opplæring i. De lærer hvordan kroppen skal trene – men ikke hvordan hodet fungerer under press. Det er et paradoks, særlig når så mye avgjøres nettopp der.

Mer enn idrett

Mental trening handler ikke bare om idrettsprestasjon. Ferdighetene man utvikler – som selvkontroll, mestring, målbevissthet og motstandskraft – er også viktige i skole, jobb og livet generelt.

Å lære å stå i press, håndtere nederlag og holde fokus over tid er egenskaper som betyr langt mer enn én enkelt konkurranse.

Et siste spørsmål

Hva om vi begynte å se mental trening som en naturlig del av all utvikling – ikke bare for toppidretten, men for alle som vil bli litt bedre?

For kroppen kan være klar. Teknikken kan sitte. Formen kan være på topp.
Men når det virkelig gjelder – er hodet med?

Mental trening er ikke et tillegg for de få, men en grunnleggende del av all trening og utvikling. I en idrettshverdag preget av høye krav, sammenligning og resultatfokus blir mentale ferdigheter som fokus, selvregulering, stressmestring og mestringstro stadig viktigere. Ved å gi den mentale delen av treningen en tydeligere plass, kan man ikke bare styrke prestasjonene i konkurranse, men også sikre en sunnere og mer bærekraftig utvikling over tid. Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til å prioritere mental trening – men om vi har råd til å la være.

God helg!

Hilsen Hilde