Birken som livsmetafor – prestasjonskultur i praksis

Birken er mer enn et skirenn. Det er et speil på livet, en arena der fysisk styrke møter mental utholdenhet, hvor mål og verdier veves sammen med fellesskap og ens egen historie. Hver gang jeg har gått, løpt eller syklet rennet, har jeg båret sekken på ryggen – og samtidig en større sekk med erfaringer, minner og spørsmål.

Å gå Birken handler ikke bare om å krysse målstreken. Det handler om hvordan vi møter motbakker, hvordan vi balanserer press og støtte, og hvordan vi lærer å kjenne og respektere egne grenser. Det er en metafor for prestasjonskultur, både i idrett, arbeidsliv og livets mange arenaer.

Skrevet av Hilde Opberget, Oslo 21. sept 25.

Birken som livsmetafor – prestasjonskultur i praksis

Jeg har gått Birkebeinerrennet over 20 ganger. Hver gang har jeg båret sekken – før 5,5 kilo, nå 3,5 kilo – og hver gang har jeg båret noe mer: minner, erfaringer, spørsmål og svar.

Jeg har sittet på bussen som går klokken fire om morgenen sammen med andre løpere i stillheten- alle med sin egen konsentrasjon og forventning. Jeg har kjent kulden bite i kinnene og sett dampen stige fra startfeltet idet vi har ventet på startsmellet. Jeg har smurt skiene med alt fra blå ekstra til rødt klister. Jeg har gått forbi kollapsede i løypa og kjent på respekten for kroppens grenser. Jeg har gått med prolaps, og lært å lytte til kroppen på en ny måte. Jeg har gått da starten fortsatt var fra Lillehammer, da det var en egen damepulje (hvor alle damene startet samlet), og jeg har fulgt historien utvikle seg side om side med kvinneidrettens plass i samfunnet. Jeg har greid merket, jeg har fått gode plasseringer og mindre gode plasseringer. Men alltid har jeg hatt det godt etter målgang! Selv om man av og til har vonde bein, klumpete føtter, fryser som aspeløv eller bare kjenner på enorm tilfredshet. Hele spekteret er der.

Jeg har ikke bare gått Birken. Jeg har syklet den. Jeg har løpt den. Jeg har også gått Vasaloppet – en helt annen fest, men med samme kjernestruktur i prestasjonskulturen: mål, verdier, mestring og fellesskap. To ulike arenaer, men med samme fundament.

For meg er Birken mer enn et skirenn. Det er et speil på prestasjonskultur – i trening, i liv, i helse og i samfunn.

1. Klare mål og visjoner – hvorfor går jeg Birken?

Målene har variert: noen ganger tid og plassering, andre ganger bare å fullføre. Når du har gått rennet over 20 ganger forstår du at motivasjonen forandrer seg med livet. Men det viktigste er alltid å vite hvorfor.

På samme måte i arbeidslivet: en sunn prestasjonskultur starter med retning. Ikke alle skal til samme tid eller samme topp, men alle må ha en mening med innsatsen.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva er mitt "hvorfor" i livet, i jobb og i helse?
• Når har jeg et mål som motiverer meg mer enn resultatet alene?
• Hvilke mål er langsiktige, og hvilke er kortsiktige "motiverende milepæler"?

2. Verdibasert fundament – hva bærer jeg på ryggen?

Sekken er ikke bare en byrde. Den er et symbol. Den minner oss om historien, ansvaret, verdiene vi bærer videre. Før veide den 5,5 kilo, nå er den lettere – men den betyr like mye.

Hva bærer jeg på min sekk i dag? Glede, helse, utholdenhet, kvinnehelse, samhold. For meg har sekken blitt et symbol på at vi ikke bare løfter oss selv, men også verdier som er større enn oss.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvilke verdier og erfaringer bærer jeg med meg?
• Hva i livet mitt er en "byrde" – og hva er en styrke?
• Hvordan kan jeg gjøre sekken lettere uten å miste betydningen?

3. Mestring og læring – hva gjør jeg når motbakken kommer?

Motbakkene kommer alltid. Jeg har gått tunge, lange bakker der kroppen skriker at jeg skal stoppe. Både i livet og i idretten. Jeg har også erfart den stille gleden av å finne rytmen, det lille steget som holder meg gående.

Dette er livets skole. Mestring er ikke alltid å vinne, men å gå videre. Det er ikke å unngå motbakkene, men å lære hvordan man tar dem – med tålmodighet, respekt og vilje. Det er ikke alltid de rundt oss har samme verdigrunnlag, derfor er det viktig at du selv har dine for å stå støtt gjennom kriser og motgang.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva er min største "motbakke" akkurat nå?
• Hvordan finner jeg rytmen som lar meg fortsette når det blir tungt?
• Hvilke små seire kan jeg feire underveis?

4. Feedback og åpenhet – hvem heier jeg på, og hvem heier på meg?

Jeg har kjent jubelen fra publikum langs løypa, små smil og nikk fra medløpere, melkesjokolade, kaffe med sukker, ord av støtte fra fremmede, trekkspill opp midfjellet og drahjelp fra likesinnede i løypa. Jeg har selv vært coach og sett andre blomstre fordi noen trodde på dem.

I prestasjonskulturen er feedback avgjørende. På jobben så vel som i sporet må vi både gi og ta imot støtte. Vi trenger heiing! Vi trenger åpenhet. Vi trenger fellesskapet som gjør at vi løfter hverandre – ikke bare oss selv.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvem støtter meg når det virkelig gjelder?
• Hvordan kan jeg bli bedre på å gi og motta feedback?
• Hvordan kan fellesskapet styrke prestasjon og trivsel i mitt liv og arbeidsmiljø?

5. Balanse mellom press og støtte – hvor hardt skal jeg gå?

Jeg har gått for hardt ut, jeg har møtt veggen. Jeg har også funnet ut hvor grensene går, og hvordan riktig balanse gir både utholdenhet og glede.

I trening, som i arbeidsliv, handler det om dette: press uten støtte knekker oss. Støtte uten press utvikler oss ikke. Det er i balansen mellom de to vi finner kraften.

Refleksjonsspørsmål:

• Når presser jeg meg selv for hardt – og når lar jeg være?
• Hvordan kan jeg balansere krav og støtte for å utvikle meg best mulig?
• Hvilke rutiner eller vaner hjelper meg med å holde denne balansen?

6. Langsiktighet – hva skjer etter målstreken?

Jeg har krysset målstreken mange ganger. Noen ganger utmattet, andre ganger euforisk. Men medaljen er aldri hele svaret. Den virkelige prestasjonen ligger i dagene før: i hver treningsøkt, i hver liten beslutning om å holde ut, i hver morgen du velger å stille opp. I hver fellesøkt med treningsvenner, i hver prat på sportsbutikken og i hvert møte med kritikerern som spør: «Hvorfor gjør du dette?»

Det handler ikke om én seier, men om en praksis som varer.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva bygger jeg som varer, utover kortsiktige resultater?
• Hvordan kan jeg skape gode vaner som gir helse, læring og glede over tid?
• Hva vil jeg at "medaljen" i livet mitt egentlig skal representere?

7. Birken som fellesskap, kunst og samfunn

Birken er fellesskap. Det er mål. Og det er kunst. Kunst fordi det inneholder så utrolig mange områder å mestre og kjenne til – underveis og etter. Det handler ikke bare om å trene, men om å kjenne sin egen kropp, utstyr, valg og strategier.

Deltakelsen i Birken varierer – den vil alltid variere når samfunnet er i bevegelse. Derfor blir verdiene våre viktigere enn noen gang. Treningen må være bærekraftig, ikke stressdrevet. Vi trenger fellesskapet som løfter oss, men vi trenger også å være alene. Å gå på skogstur alene gir ro, refleksjon og mental styrke. Birken kombinerer begge deler: vi er med andre, men vi er samtidig alene med vår egen kropp og hode.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan finner jeg balansen mellom fellesskap og egen tid?
• Hva kan jeg lære når jeg er alene med meg selv?
• Hvordan kan jeg bidra til fellesskap uten å miste meg selv?

8. Mental styrke – hvorfor vi trenger det mer enn noen gang

Å være i fokus, alene med seg selv, bli fornøyd med egen innsats, utvikle egne grenser – det er mental trening. Å kjenne at dine verdier er nok, at du selv er bra nok. Å glemme mobilen, alle chatter og forventninger mens du yter. Dette er mental styrke på sitt mest konkrete.

Bedriftene har mye å lære her: mestring fremfor stress, tilpasning fremfor uniform press, respekt for individets grenser. Prestasjonskultur handler om å bygge kapasitet – fysisk og mentalt – uten å øke sykefravær eller utbrenthet. Det handler om giving and taking: å løfte seg selv og andre, samtidig som man får løftet tilbake.

Refleksjonsspørsmål:

• Når kjenner jeg at mine egne grenser blir respektert?
• Hva gir meg mental styrke i hverdagen?
• Hvordan kan jeg trene hodet, ikke bare kroppen, for å tåle press og utvikle kapasitet?

9. Birken som livsmetafor

Birken har lært meg dette:
At prestasjonskultur ikke bare handler om å vinne rennet. Det handler om å bære verdier, mestre underveis, balansere press og støtte, bygge mental styrke, og skape noe som varer – for egen helse, for kvinnehelse og for fellesskapet i samfunnet.

Avsluttende refleksjonsspørsmål:

• Hvis livet mitt var et renn, hva ville sekken min inneholde?
• Hvilke motbakker må jeg lære å mestre for å utvikle meg selv og andre?
• Hvordan kan jeg bruke prestasjonskulturen i idrett som inspirasjon for et bærekraftig, meningsfullt liv?

Birken har lært meg at prestasjon ikke bare handler om å vinne, men om å bære verdier, mestre underveis og balansere press og støtte. Den har vist meg at mental styrke, fellesskap og langsiktig praksis er viktigere enn medaljer og tider.

Når vi velger å møte motbakker med tålmodighet, støtte hverandre og bygge vaner som varer, skaper vi en prestasjonskultur som ikke bare utvikler oss, men som løfter de rundt oss. Sekken vi bærer blir ikke tyngre – den blir meningsfull.

Og akkurat som i Birken: det handler ikke om ett øyeblikk, men om hvert steg vi tar – dag etter dag – i trening, arbeid og liv.

God søndag!

Hilde