Hva kjennetegner en god prestasjon?

– En tekst for deg som vil prestere ekte, helhetlig og med retning i livet eller jobben.

Det handler ikke bare om å vinne, levere raskt eller få applaus. En god prestasjon er det du faktisk gjør – med bevissthet, forberedelse og tilstedeværelse – i møte med en konkret oppgave, under de forutsetningene du har.
Denne teksten bygger på prestasjonsforståelsen fra Olympiatoppen og psykologisk forskning, og oversetter den til hverdagens språk. Den gir deg åtte spørsmål – og åtte "svar" – du kan bruke for å forstå, utvikle og styrke egne prestasjoner. Det er ikke en god prestasjon før det oppleves mestring. Og den opplevelsen er din!

Skrevet av Hilde Opberget, Oslo, 29. juli 25.

Skal en prestasjon være ekte og bærekraftig og gi deg følelsen av mestring?

Min erfaring er at en prestasjon er det du faktisk gjør. Ikke det du tenker du skal gjøre. Ikke planene, ambisjonene eller ønskene. Ikke topplasseringen eller karakter 6 – men det du leverer her og nå, i møte med en oppgave, en situasjon eller et menneske. Ofte hører jeg folk omtale resultat som om det var prestasjonen. Jeg oppsummerer dette til at resultatet kommer som følge a mange prestasjoner...

Generelt kan det være å gjennomføre en viktig samtale med ro. Å holde en tale uten manus, men med hjertet. Å gjennomføre en teknikkøkt på rulleski. Å gå en tur i regnet i stedet for å bli værfast i sofaen. Å stå i noe krevende og likevel handle med integritet.

Prestasjon handler ikke om å være best. Det handler om å stille opp med det beste du har akkurat nå – på en måte som er ekte og bærekraftig for deg.

Hva er en prestasjon – egentlig?

I faglitteraturen defineres en prestasjon ofte som det du gjør under gitte betingelser, med det formålet å skape en effekt, et resultat eller en opplevelse. Olympiatoppen beskriver prestasjon som «det beste du er i stand til å gjøre akkurat nå, i møte med en konkret oppgave, under gitte forutsetninger». Denne definisjonen fanger det grunnleggende poenget: Prestasjon handler ikke om perfekt eller ideelt – det handler om det du faktisk leverer, her og nå, med de ressursene du har tilgjengelig.

I psykologien skilles det ofte mellom prestasjonsevne (det du er kapabel til under optimale forhold) og prestasjon (det du faktisk gjør i situasjonen). Det finnes også et skille mellom resultat (utfall) og prestasjon (innsats og kvalitet på utførelsen). Dette er viktig: Du kan prestere godt selv om du ikke når målet – og du kan nå målet selv om prestasjonen egentlig var svak.

Forskning innen både idrettspsykologi (f.eks. Andersen & Ommundsen, 2010), arbeidsliv (Schaufeli & Bakker, 2004) og selvledelse (Neck & Houghton, 2006) viser at god prestasjon henger sammen med:

• Tydelig mål og mening

• Forberedelse og innsats over tid

• Indre motivasjon og engasjement

• Evne til å regulere følelser, tanker og fokus i situasjonen

• Refleksjon og læring i etterkant

Uansett om du er toppidrettsutøver, prosjektleder, forelder eller frivillig, gjelder det samme grunnprinsippet: En god prestasjon er ikke tilfeldig – den er resultat av en bevisst prosess, kroppslig nærvær og mentalt eierskap.

Her kommer åtte spørsmål – og åtte erfaringsbaserte refleksjoner – om hva som kjennetegner en god prestasjon i praksis.

1. Hva er formålet ditt? Hvorfor gjør du dette?

God prestasjon starter med mening. Har du et klart hvorfor, får du en retning å navigere etter – også når det stormer.

👉 Eksempel: En leder forbereder en krevende samtale med en ansatt. I stedet for å tenke "jeg må gjennom dette", spør hun seg selv: "Hva er det viktigste jeg vil bidra med for dette mennesket akkurat nå?" Svaret gir retning. Det handler ikke bare om å fullføre – det handler om å være en trygg og tydelig leder.

Når du vet hvorfor du gjør noe, blir det lettere å stå stødig – og prestasjonen får dypere verdi.

2. Har du forberedt deg – på din måte?

En god prestasjon bygges ikke i øyeblikket alene. Den forberedes, formes og prøves ut – ofte mange ganger før det gjelder.

👉 Eksempel: En tenåring skal holde foredrag foran klassen for første gang. Hun leser høyt for seg selv, spiller det inn, og øver foran speilet. Når hun står foran klassen, kjenner hun at hun har et fundament – hun er trygg nok til å være seg selv.

Du trenger ikke være perfekt. Du trenger å ha jobbet med deg selv, slik at du kan være til stede når det gjelder.

3. Er du til stede – eller på autopilot?

En sterk prestasjon skjer i nuet. Du kjenner at du er her, med hele deg. Tankene dine løper ikke foran eller bak – de er koblet til det som skjer nå.

👉 Eksempel: En snekker kapper materialer til et nytt gulv. Han har gjort det hundre ganger før – men denne gangen tar han det rolig, kjenner på rytmen, "kvaliteten" i hvert eneste kapp han skjærer. Han er i flyt. I et hverdagsøyeblikk oppstår mesterlig tilstedeværelse.

Tilstedeværelse gjør prestasjonen levende – og ofte bedre enn du hadde trodd.

4. Klarer du å justere kursen underveis?

Planer er viktige – men virkeligheten vinner alltid. En god prestasjon handler også om tilpasning.

👉 Eksempel: En far skal lage middag og hjelpe med lekser. Alt går skeis. Ungene krangler, sausen brenner, og energien renner ut. Men han tar en pause, henter et glass vann, og spør seg selv: "Hva trenger vi nå?" Så legger han bort planen og setter seg ned med barna. Han justerer, og skaper trygghet midt i kaoset.

Fleksibilitet er ikke svakhet – det er en prestasjon i seg selv.

5. Hva driver deg – egentlig?

Er det ytre press eller indre driv som får deg til å gjøre det du gjør? En god prestasjon bæres ofte av en indre motivasjon – noe som betyr noe for deg.

👉 Eksempel: En pensjonist bestemmer seg for å lære seg å gå med staver etter en hofteoperasjon. Ikke fordi noen har sagt han må gjøre akkurat det – men fordi han vil kunne være med barnebarna på fjellet til sommeren. Det er indre kraft i det målet.

Når du drives av noe ekte, tåler du mer, holder lenger og presterer bedre – på dine premisser.

6. Er det kvalitet i det du gjør – over tid?

En god prestasjon er ikke nødvendigvis spektakulær. Den er stødig, hel og repeterbar. Det er noe du kan stå for – og gjenta, med små forbedringer over tid.

👉 Eksempel: En sykepleier på nattevakt møter mange små og store utfordringer. Hun løper ikke, men jobber stødig. Hun leverer kvalitet – i det stille. Dag etter dag. Det er også prestasjon.

7. Henger kroppen og hodet sammen – akkurat nå?

Prestasjon handler ikke bare om tanke – eller bare om handling. Den handler om samsvar mellom kropp og sinn. Når du kjenner deg til stede, i rytme med deg selv, kan du prestere med hele deg.

👉 Eksempel: En ungdom løper sitt første 5 km-løp. Pulsen banker, men han puster rolig, fokuserer på steget, lytter til kroppen. Det er slit, men det er kontroll. Han er i samsvar. Det er en ekte prestasjon – uansett tid.

8. Hva tar du med deg videre?

Etter prestasjonen kommer kanskje det viktigste: refleksjonen. Hva lærte du? Hva fungerte? Hva kan du gjøre annerledes neste gang?

👉 Eksempel: Etter en hektisk uke tar en lærer en kaffekopp og skriver tre setninger i notatboken sin:
– Hva ga meg energi?
– Når var jeg mest til stede?
– Hva vil jeg gjøre annerledes på mandag?

Det er slik vi vokser. En god prestasjon blir ikke en slutt – den blir et startpunkt for læring.

Til deg, som vil prestere med mening:

En god prestasjon er ikke nødvendigvis det perfekte, det raskeste eller det mest imponerende. Den kan være stille, enkel og hverdagslig. Men den er hel, forankret og til stede.

Du presterer godt når du handler med retning, rytme og refleks. Når det du gjør henger sammen med det du tror på. Når du tåler å justere underveis, og tar med deg læring videre.

Så spør deg selv, neste gang du står foran en oppgave:
Hva betyr dette for meg? Hva vil jeg stå for? Hva kan jeg gi – akkurat nå?

Da har du allerede startet din beste prestasjon.

God prestasjonshilsen fra Hilde

Ref.:

Andersen, S. S., & Ommundsen, Y. (2010). Motivasjon og mestring i idrett. Cappelen Damm Akademisk.
Neck, C. P., & Houghton, J. D. (2006). Two decades of self-leadership theory and research: Past developments, present trends, and future possibilities. Journal of Managerial Psychology, 21(4), 270–295.
Schaufeli, W. B., & Bakker, A. B. (2004). Job demands, job resources, and their relationship with burnout and engagement: A multi-sample study. Journal of Organizational Behavior, 25(3), 293–315.
Olympiatoppen. (u.å.). Prestasjon. Hentet fra https://www.olympiatoppen.no (legg til eksakt lenke)