Kommunikasjon og horsemanship – eksempler fra idrett, skole og arbeidsliv 

Julen er en tid for nærhet, fellesskap og gode intensjoner – men også for forventninger, roller, gamle mønstre og små og store gnisninger. Midt i julestria kan god kommunikasjon være en av de viktigste gavene du gir både andre og deg selv. Derfor kan denne artikkelen fungere som et lite verktøy: en påminnelse om hvordan vi møter mennesker, leser situasjoner og setter grenser, slik at vi bevarer både varme og egenverd.

Skrevet av Hilde Opberget, Oslo.

Kommunikasjon er nemlig ikke bare noe vi sier – det er også noe vi viser. Og nettopp dette ble tydelig for meg da min datter holdt på med ridning.

Som trener, pedagog og leder ble jeg fascinert av hvor mye kommunikasjon som skjer uten ord. Jeg så hvordan hesten responderte på det aller minste: et blikk, et skifte i pust, en justering i hofte eller hånd. Alt dette var signaler – et språk i seg selv. Og hesten lyttet lydhørt, lenge før noen mennesker rundt oppfattet at det faktisk hadde blitt «sagt» noe.

Dette vekket en stor nysgjerrighet. Jeg begynte å lese mer om kroppsspråk, intensjon og relasjon, og koblet det til min egen utdanning og erfaring. Jeg forstod at selv om vi mennesker snakker mye om kommunikasjon, jobber vi altfor lite systematisk med det som er mest virkningsfullt: det tause, kroppslige, relasjonelle. Gjennom forskning, skriving og arbeid med strategi og utvikling av mennesker har dette blitt et sentralt perspektiv for meg.

Langrennstreneren – teknikk, mentalitet og mottakelighet

Når jeg som langrennstrener holder på med teknikktrening, vet jeg at det ikke holder å forklare. To utøvere kan få identisk instruksjon, men ta den imot helt ulikt. Hvorfor? Fordi mentaliteten – dagsformen, motivasjonen, stressnivået – avgjør mottakeligheten.

Har du selv kjent at læring stopper når du er mentalt overstimulert eller utrygg?

I horsemanship vet man at en stresset eller usikker hest ikke kan ta imot signaler, uansett hvor presise de er. Det handler ikke om ulydighet, men om kapasitet. Den samme logikken gjelder mennesker. En dyktig trener leser kroppsspråket, timingen, energien – og tilpasser kommunikasjonen deretter.

Kommunikasjon starter aldri med ordene. Den starter med mennesket foran deg.

Læreren i matematikk – ydmykhet i møte med motstand

I skolen da jeg underviste i matematikk møtte jeg ofte elever som «ikke vil» lære matematikk. Men motstanden skyldtes sjelden latskap. Oftere handlet det om tidligere nederlag, lav mestringstro og frykt for å eksponere svakhet.

Hva skjer med motivasjonen din når du føler at du allerede har mislyktes?

I horsemanship tolkes motstand som informasjon, ikke som trass. En elev som trekker seg unna faglig arbeid, uttrykker usikkerhet. Her trengs ydmykhet. En lærer som spør, lytter, anerkjenner og viser tålmodighet, skaper trygghet – og trygghet er grunnmuren for læring.

Når relasjonen styrkes, kan matte forstås. Når tryggheten brytes, hjelper ingen forklaring, uansett hvor god den er.

Lederen i bedriften – kommunikasjon, verdier og strategi

I arbeidslivet er kommunikasjon selve motoren i kulturbygging. Som leder kan jeg presentere strategier og verdier, men medarbeiderne lytter mest til det som ikke sies – kroppsspråket mitt, om jeg tar meg tid til å lytte til dem, blikket, tilstedeværelsen, håndtering av hverdagslige situasjoner.

Forteller kroppen din det samme som ordene dine?

I horsemanship reagerer hesten sterkere på kroppens signaler enn på stemmens. Mennesker er ikke så ulike. En leder som sier «vi stoler på hverandre», men uttrykker kontrollbehov og uro i blikk og kroppsspråket, kommuniserer noe helt annet.

God ledelseskommunikasjon handler mye om:

• konsistens
• ro og tålmodighet
• tydelighet
• ekte lytting
• og evnen til å stå stødig i egne verdier

Når dette sitter, bygges kultur gjennom handling – ikke bare gjennom presentasjoner.

Julen – et rom for både varme og grenser

Julen bringer frem det beste i oss – og det mest sårbare. Fellesskap, tradisjoner og nærhet kan være godt. Men for mange bringer julen også press, roller, gamle dynamikker, uuttalte forventninger og situasjoner der man kjenner på stress eller utilstrekkelighet.

Derfor trenger vi kommunikasjon som verktøy også her.
Og vi trenger grenser.

Har du noen gang kjent at kroppen din sier nei mens munnen din sier ja?
Har du vært i situasjoner der andres forventninger overstyrer dine behov?

Akkurat som i horsemanship må du stå stødig, rolig og tydelig – med varme, men også med selvrespekt. Du skal ikke la deg herse med. Du skal ikke tillate manipulering med dårlige hensikter. Dette er ikke egoisme; det er ansvar for egen trivsel.

Kommunikasjon handler ikke bare om å møte andre – men om å møte deg selv.

Julen blir bedre når du:

• lytter til egen kropp
• setter milde, men klare grenser
• velger møtepunkt fremfor selvutslettelse
• og beholder deg selv i relasjonen

Dette er god kommunikasjon i praksis.

Felles forståelse – kommunikasjon som samspill, ikke styring

På tvers av alle arenaer – idrett, skole, arbeidsliv og familie – ser vi den samme sannheten:

• Kommunikasjon er ikke primært ord.
• Kommunikasjon er relasjon.
• Det handler om mottakelighet, trygghet, timing og selvinnsikt.
• Det handler om å skape forståelse, ikke presse frem respons.

Horsemanship lærer oss at god kommunikasjon er et samspill. Du kan ikke tvinge den frem. Du må være til stede, rolig, tydelig og lydhør.

Og dette gjelder like mye ved middagsbordet i julen som i styrerommet eller klasserommet.

Til slutt...

Det som startet med at jeg fulgte min datter på ridetrening, har endret hvordan jeg forstår kommunikasjon – i livet, i jobben og i meg selv.

Så jeg vil avslutte med dette spørsmålet:

Hvordan kan du bruke kroppsspråk, blikk, ro, timing og grenser litt mer bevisst – både i julestria og i hverdagen – for å styrke relasjonene dine og samtidig ta vare på deg selv?