Trenerrollen

21.11.2025

Er du trener – og føler du ikke blir hørt?

Om læringsledelse, motivasjon og frafall i idrett – og hvorfor jeg mener dette må belyses mer i trenerprofesjonen.


For en uke siden var jeg på Beitostølen med mine utøvere fra RØA og Team Kollen, og møtte mange svært dyktige trenere som brenner for utøverne sine og for faget sitt. Både i Oslo skikrets og fra flere områder i Norge. Jeg ble imponert over å se hvor sterkt norsk idrett står på kompetanse, detaljkunnskap og kvalitet. Samtidig kjente jeg på en tanke jeg har båret lenge: Vi har en stor mulighet til å utvikle oss videre – ikke bare som trenermiljø, men som menneskeutviklere.

For jeg mener at mye av den viktige forskningen vi har på trening, læring, motivasjon og psykologi ikke er godt nok oversatt til praksis – eller helt inn til utøverne. Og jeg mener at det er her noe av det største potensialet ligger for norsk idrett fremover:
Trenerrollen må styrkes og forstås som en pedagogisk lederrolle – ikke bare teknisk og fysisk.

Frafallsforskning viser at 20–50 % av ungdom i alderen 10–17 år slutter i organisert idrett hvert år, og at trenerstøtte og motivasjonsklima er kritiske faktorer. Jeg mener at dette gjør trenerrollen mer avgjørende enn noen gang.

Skrevet av Hilde Opberget, Oslo. 21 nov 2025.


Beitostølen 16. nov 25 📸 Hilde O
Beitostølen 16. nov 25 📸 Hilde O


Motivasjon starter med grunnleggende behov


Selvbestemmelsesteorien (SDT), som mye idrettspsykologisk forskning bygger på, viser at utøvere må oppleve:

  • Autonomi – å ha en stemme i egen utvikling

  • Kompetanse – å kjenne progresjon og mestring

  • Tilhørighet – å være en naturlig del av gruppa

Uten dette faller indre motivasjon raskt bort.
Med dette på plass får idretten en varig og sunn plass i livet.

Jeg mener derfor at alle trenere må spørre seg: Hvordan skaper jeg disse tre opplevelsene i hverdagen?


Kommunikasjon avgjør hva kroppen lærer

Motorisk læring skjer i bevegelsen – ikke i trenerens monolog. Lange tekniske forklaringer, særlig med trenerens rygg vendt mot gruppa, skaper passivitet og spenning.
Når jeg gir én konkret instruksjon og lar utøveren kjenne og beskrive hva som skjer, skjer det en faglig aktivering som skaper:

  • bedre teknisk forståelse

  • bedre eierskap til mestring

  • bedre overføring til konkurranse

Dette er ikke mindre kvalitet – det er mindre støy og mer læring.


Et eksempel fra langrenn

I langrenn mister unge utøvere ofte teknikken i motbakker. Den tradisjonelle responsen er mer korrigering og mer press. Jeg ser hvordan dette kan forsterke stivhet, prestasjonsangst og teknisk kollaps.

Jeg forsøker derfor å jobbe annerledes:

Jeg starter med et spørsmål lignende:

«Hvordan kjente du at teknikken føltes rar/ikke var bra her


Utøveren får da fokus på egen kropp og utførelse her og nå – og jeg kan hjelpe vedkommende derfra. Vi prøver én justering om gangen i korte, fokuserte perioder. Når jeg stiller spørsmål, blir som regel utøverne stille noen sekunder. Dette er VIKTIGE sekunder. Utøverne kan da tenke over: 

→ hva gjorde jeg....
→ hvordan kan jeg justere...
→ kort faglig refleksjon: "Hva var forskjellen?"

Forskning viser at mestringsorientert trenerklima gir sterkere motivasjon og mindre frafall. Og det er nettopp det jeg søker å skape. 


Med dette kan vi tenke på "Psykologisk trygghet" som er en teknisk nødvendighet.

Jeg mener at trygghet ikke er "mykt" eller sekundært. Det er absolutt en prestasjonsforutsetning. La oss se på følgende:

Utøvere som er redde for feil:

  • prøver mindre

  • lærer saktere

  • mister troen på utvikling

Unge idrettsutøvere som opplever å føle trygghet, har mer indre motivasjon og mindre pressstyrt atferd.

Så kan vi si; Når trygghet er tilstede, vil læring, trygghet og mestring øke samtidig. 


Likevel, om vi vet alt dette har vi frafall.

- dette er ikke utøverens feil – det er vårt ansvar som trenere

Når en utøver sier:

  • «Jeg føler meg ikke god nok»

  • «Jeg blir ikke lyttet til»

  • «Jeg tør ikke prøve»

… mener jeg som trener at vi må ta det på største alvor.

Vi mister ikke unge fordi de mangler kapasitet – vi mister dem fordi de mister håp og tilhørighet. Det er trenerens rom å ta tilbake. Utøverne har alle potensiale, og som trener er det vår oppgave å finne dette, utvikle det og skape rom for hver enkelt utøver.


Hva klubben kan gjøre

Jeg mener det er på tide at klubber satser på trenerutvikling med like stor kraft som utøverutvikling.

Her er hva jeg kan bidra med som trenerutvikler i klubb:

  • Analyse av trenings- og motivasjonsklima

  • Praktisk veiledning i motorisk læring ute på feltet

  • Skreddersydde workshops om trygghet, kommunikasjon og læringsledelse

  • Felles trenerplattform: språk, verdier og prinsipper

  • Verktøy for å identifisere og forebygge frafall

Trenere som utvikler seg → skaper utøvere som utvikler seg → og blir værende i idretten.


Refleksjonsspørsmål

(for trenermøter, klubbsamlinger eller utviklingsprosesser)

1️⃣ Hvordan ivaretar vi autonomi, kompetanse og tilhørighet hos alle?
2️⃣ Hva signaliserer vi når utøveren feiler – straff eller læring?
3️⃣ Hvordan sikrer vi at hvorfor alltid kommer før hvordan?
4️⃣ Hvordan inviterer vi utøvere inn i egen utvikling?
5️⃣ Hva kan vi endre i morgen for å styrke trygghet og læringskvalitet?

Det siste – og viktigste – spørsmålet:

➡️ Har vi en treningskultur der unge tør å prøve – og tør å bli?


Avslutning

Jeg mener at trenerrollen er en av de viktigste samfunnsrollene vi har.  Når vi møter unge med pedagogisk klokskap, varme og tydelighet — da skaper vi utvikling som varer.

Da bygger vi teknikk, robusthet, idrettsglede og menneskelig styrke.
Da blir idretten et sted å høre til – og å vokse.

Og jeg mener at det er det idrett egentlig skal være.

Ønsker du å utvikle deg som trener? reflektere over situasjoner du møter? Bruke forskning og teori i praksis?


Ta kontakt med meg, så hjelper jeg gjerne både deg og din klubb.

Send mail til : hilde.opberget@gmail.com



Ref. liste:

Foss, K. G. (2022). Utviklingsmiljø, trener–utøver-relasjon og motivasjon hos unge fotballspillere: En kvalitativ studie om utvikling av talenter (Masteroppgave). NTNU.

Fossmo, J. (2019). Motivasjonsklima – Øyet som ser? En studie av hvordan trenere og spillere opplever motivasjonsklima i fotball (Masteroppgave). UiT Norges arktiske universitet.

Gagnås, H. L. (2019). Treneren i sentrum! – Hva betyr det å være trener i norsk idrett i dag? Rapport. Norges idrettshøgskole / FoBU.

Gjesdal, S. (2018). Mange unge fotballspillere opplever at treneren er mest opptatt av resultater. Forskningsartikkel / populærvitenskapelig formidling. Norges idrettshøgskole.

Reitlo, L. S. (2012). Deltagelse og frafall i ungdomsidretten. Rapport. NTNU Samfunnsforskning / Senter for idrettsforskning.